Et innlegg litt utenom tema i dag, men det bør være lov det også innimellom.
Man er jo noe mer enn den trøblete ryggen eller nakken, og jeg har ikke lyst til å bare blogge om livets "harde realiteter", selv om det naturlig nok vil være hovedinnholdet på denne bloggen.
Det kan være koselig å skrive litt om livets lysere sider også, ikke sant? Selv om du som leser her har dine plager så håper jeg du har positive innslag i livet ditt, ting å se fram til selv om man ofte må justere ambisjonsnivået når skaberaklet ikke vil spille på lag.
En ting jeg ikke kunne gjøre så mye av når jeg var dårligere i nakken var å reise. Jeg har bestandig hatt en god dose med utfartstrang i blodet, og liker å se nye steder, og nå når jeg er blitt så mye bedre kan jeg være litt på reisefot igjen. Snart går turen til Paris, og jeg gleder meg som en unge.
Frankrike har bestandig lagt mitt hjerte nær - da helst landsbygda og småbyer hvor man kan bo på små vertshus og pensjonater med sjarm ,og, ikke minst - knallgod mat.
Vi har hatt flotte opplevelser litt utenom allfarvei "à la campagne" ( på landet, her får dere jaggu meg litt fransk-undervisning også) i dette herlige landet, med leiebil og kost og losji på omgjorte låver, nedlagte konjakk- destillerier, og dueslag . Madrassene var vel så som så, men det gjorde ikke noe den gang. Denne gang blir det altså noen dager i Paris, og den byen er så svær at det alltid er noe nytt å se selv om man har vært der før.
Flere frankofile der ute blant dere som måtte lese denne bloggen...? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar