Kronisk

Tilbake igjen etter noen fine dager i Paris. Tar en stund å komme seg litt til hektene igjen, man må ha ferie etter at man har vært på ferie hetes det. :)

I går satt jeg og kikket gjennom noen eldre artikler om rygg på nettet, og kom stadig vekk borti ordet "kronisk"i forbindelse med rygg/nakkesmerter. Det satte i gang tankekverna litt.

Kronisk er et skummelt ord - det er så lite håp i det. Som en livstidsdom, uten muligheter til å anke.
Og det er ikke så rent lite med forvirring rundt diagnoser med dette ordet i seg; - man snakker bl.a om kroniske ryggsmerter og kronisk smertesyndrom.

Men betyr de nå egentlig det samme? Nei, mener jeg. Kronisk smertesyndrom brukes ofte om fibromyalgi, og er en diagnose man får de ikke kan finne konkrete årsaker til smertene.

Kroniske ryggsmerter kan komme av så mangt; og er ikke en diagnose i seg selv. I mange tilfeller har man en påvist årsak til smertene, selv om man ikke helt nøyaktig kan si akkurat på prikken hvor smertene stammer fra, så har man en viss anelse om hva det kan være.

F.eks; er man så uheldig å ha mange nivåer med slitte skiver og forkalkninger så kan det være fryktelig vanskelig å si nøyaktig hvilket nivå som gir mest smerter. Det blir vanskelig for legene å vite hvor man skal operere hvis ikke ett eller to nivåer peker seg ut som de verste synderne. Man opererer helst ikke hele ryggsøyla. Men selv om noe ikke kan gjøres i disse tilfellene, så har man allikevel en konkret årsak til plagene sine. Det er bare det at det er for mange årsaker og man kan ikke operere på måfå.

Men tilbake til det skumle ordet. Jeg husker at hjertet sank langt ned i livet når jeg fikk høre at jeg var blitt en kroniker på begynnelsen av 2000-tallet. Den gang ble rygg/nakkesmerter klassifisert som kroniske hvis de ikke gikk over etter 3 måneder. I dag har man byttet ut ordet kronisk med langvarig, for å bryte med forestillingen om at dette er smerter som ikke kan gå over.
3 måneder er ikke så lang tid, det er nok mange som har hatt smerter lenger enn det og som allikevel blir bra eller ihvertfall bedre.

Jeg er for at man skal kalle en spade for en spade, og det er jo også dessverre slik at noen må slite med sterke ryggsmerter hele livet, dag ut og dag inn med mer eller mindre varierende intensitet.
Der syns jeg ordet kronisk i høyeste grad har sin berettigelse.

For mitt eget vedkommende vet jeg ikke riktig, jeg kjenner jo at jeg har en nakke og må ta hensyn til den. Den er så langt i fra som den var engang i tiden, men den har blitt mye bedre enn den var på sitt verste.

Så poenget med innlegget er vel at kronisk ikke automatisk betyr at du skal ha det på samme viset livet igjennom. Pinen kan bli langvarig - men trenger slett ikke å vare forever. Litt mer håp i det :)

Hvordan ser du på dette? Har du håp om at ting skal bli bedre?